left-triangleup-triangleright-triangleright-arrowdown-trianglemenu-thinright-pointerdown-arrowcross-thinleft-arrow

Midt i Norges største og travleste knutepunkt er det noen mennesker som ikke vet hvordan livet skal gå videre. Toril Kaupang og kollegene i «Sporet» på Oslo S er der for dem, og i 2019 ble samarbeidskontrakten mellom Bane NOR Eiendom og Kirkens Bymisjon fornyet.


Du ville aldri trodd det, om du bare så ham uten å kjenne historien bak, forteller Toril Kaupang.

Hun er sosionom og leder for Sporet, Kirkens Bymisjons tilstedeværelse på Oslo S. Nå sitter hun i et lyst rom i andre etasje på sentralstasjonen og forteller om den velkledde, middelaldrende mannen som hun en dag satte seg ned ved siden av. Han hadde reist til Oslo uten en plan, for å skjule en skam. Han kom til Oslo S, men kom seg aldri videre. Han tilbrakte dagene på benkene her, og hadde livet sitt i en oppbevaringsboks. Det var det ingen som visste, og ingen som kunne se. Men etter en uke røpet han hemmeligheten.

Og den var det Toril som fikk høre.


Fire pluss 54

Sporet ble til i 2010 som et samarbeidsprosjekt mellom Bane NOR Eiendom og Kirkens Bymisjon, og i 2019 fornyet Bane NOR Eiendom kontrakten. Det betyr at fire sosialarbeidere og 54 frivillige fremdeles vil ha base én rulletrapp opp fra den hektiske sentralhallen på Oslo S.

– Vårt lag består av to sosionomer – den ene er også familieterapeut – samt én kriminolog og én barnevernspedagog. I tillegg har vi en gruppe med over femti frivillige, som alle er valgt ut etter grundige intervjuer, og som deretter får seks kvelder med kursing før de får stille opp her, forteller Toril Kaupang.

Oslo S er Norges største og viktigste knutepunkt. Rundt 160 000 mennesker er innom stasjonsområdet hver dag. Men for noen er Oslo S først og fremst et tilfluktssted.

– Oslo S er et samfunn i miniatyr. Målet med Sporet er å fremme helse, trivsel og trygghet for dem som ferdes på Oslo S, forteller Toril inne på det romslige bakrommet i andre etasje. På veggen bak henne henger en stor oversikt med kontaktinformasjon til samarbeidspartnere. Det handler om behov for akutt overnatting, mat, klær, dusj, juridisk hjelp og hjemreise. Men også om menneskehandel, psykiatri, selvmord, rus og prostitusjon.


Gateprest og bymisjon-veteran Helge Fisknes er innom for den ukentlige lystenningen på Sporet: – Dette handler om å skape en rolig, hellig plass på et sted som aldri er i ro. Vi tenner lys for alle de som er her, både for de som er på reise, og for de som bare vandrer omkring.


Verdens beste jobb

– Her ser vi langt flere enn dem som skal rekke toget, jobben eller hjem til middag, sier Toril.

– Vi ser også mye sosial nød, ensomhet og barn i vanskelige situasjoner. Vi møter unge som har rømt til Oslo fra et annet sted i landet, mange som strever med rus, og mennesker fra alle kanter av verden. Det å få være her for alle disse, er verdens beste jobb.

Sporet er både en oppsøkende tjeneste og et hvilerom for alle som trenger det. De serverer ingen ting. Men de har et fredelig rom, noen stoler – og noen mennesker du både kan snakke med og få hjelp av. Hvert år følger Sporet-kollegene mange over til de offentlige hjelpetjenestene, enten det er NAV, psykiatrien eller barnevernet. Noen ganger handler det også om å ringe hjem til en mamma eller en pappa i en annen by, som lurer på hvor tenåringen deres har blitt av.

Sammen med kollegene og de frivillige tar Toril sine faste runder på stasjonsområdet for å observere og komme i kontakt med folk. Vekterne følger også mennesker opp til Sporet-lokalet, når de ser at det trengs.

På veggen innenfor døra henger det et fargerikt glasshjerte over en samling brostein med levende lys. Her er det ukentlig lystenning, hvor alle er velkommen inn.


Vi møter unge som har rømt til Oslo fra et annet sted i landet, mange som strever med rus og mennesker fra alle kanter av verden. Å få være her for dem, er verdens beste jobb.

Toril Kaupang, leder for Sporet

Mye mer enn veldedighet

Noen kvartaler unna Oslo S sitter kommunikasjonsdirektør Kristin Paus i Bane NOR Eiendom. Hun er svært glad for å ha Kirkens Bymisjon med på laget.

– Sporet og deres sosialarbeidere er svært viktige for miljøet på Oslo S. De bidrar til å skape en hyggeligere og tryggere sentralstasjon. De fanger opp og hjelper mennesker som har det vanskelig, og er et viktig supplement til vektertjenesten, sier hun.

Samarbeidet med Kirkens Bymisjon handler om mye mer enn veldedighet.

– For oss er dette samarbeidet like mye en forretningsmessig investering som vi får svært mye igjen for. Før Sporet ble etablert, var det vekterne som hadde mest kontakt med dem som hadde vanskeligheter og av ulike årsaker endte opp på Oslo S. Da vi opprettet Sporet sammen med Kirkens Bymisjon, fikk vi inn en ny, varmere dimensjon. Resultatet er at Oslo S har blitt et bedre sted for alle.

Klokka passerer fire på ettermiddagen, og to unge kvinner kommer inn døra til Sporet. De fortsetter rett inn på bakrommet og tar på seg hettejakkene med bymisjon-logo og «Sporet» skrevet på ryggen. De er to av de 54 frivillige som går turnus her, tre timer tre ganger i måneden.

Mikaela Voss er én av dem.

– Jeg startet for et par måneder siden og setter pris på å få et blikk inn i andres liv. For meg som har lyst til å gå videre med sosionom-studiet, er det spesielt nyttig å få et annet perspektiv enn bare min egen hverdag. Og det skjer jo stadig vekk ting her. Da går jeg hjem om kvelden og føler at jeg har fått være med og gjøre en forskjell.

Den forskjellen er det som gjør at også Toril Kaupang elsker jobben sin i «Sporet». Og den velkledde mannen med hemmeligheten er bare ett av mange eksempler.


Ingen er bare det du ser

– Historien hans er slett ikke unik. Men han satt altså på en benk her, dag etter dag, i pene klær og tilsynelatende med alt i orden. Det så ut som om han ventet på noen. Det var det han først fortalte selv også. Men ingen er bare det du ser. Og det var ingen som skulle møte ham. Han var en far og bestefar som etter et langt liv med fast arbeid, hadde opplevd sykdom, samlivsbrudd og et økonomisk uføre. En dag fant han inngangsdøren sin plombert av namsmannen.

Dermed pakket han en bag og reiste til Oslo uten å ha noen plan, men kun for å slippe skammen der hjemme.

– Vi så ham, nærmet oss forsiktig, og til slutt fortalte han historien til oss. Da kunne vi følge ham til NAV og starte en prosess for å begynne på nytt. Det er mange som trenger en ny start, en ny sjanse. Og vi er her for å følge dem et lite stykke på den veien, forteller Toril.

Har du lest disse?

Året som gikk

Utvalgte høydepunkter i Bane NOR Eiendoms virksomhet fra januar til desember 2019.

Les mer

Fra godsområde til prestisjeprosjekt

I 2019 startet innflyttingen i boligprosjektet Paradis Brygge. Det nye knutepunktet Paradis, like sør for Stavanger sentrum, kan bidra til 15 000 flere kollektivreisende.

Les mer

Vedlikehold i en ny tid

En ny togoperatør rullet i 2019 inn på norske skinner. Hva betyr det for verkstedene til Bane NOR Eiendom?

Les mer

Myk overgang

I 2019 engasjerte Bane NOR Eiendom for første gang to traineer. I 19 måneder får de prøve seg flere steder i organisasjonen, og kan vise seg å være fremtidens nøkkelansatte.

Les mer

Mer enn en stasjon

Den perfekte stasjonen skal være mer enn bare en stasjon. Men hva betyr det i praksis for de reisende? Vi sjekket på Lillestrøm stasjon, som har nesten alt.

Les mer

Knutepunkteksperten

Et helhetlig blikk, god utholdenhet og stor evne til å samarbeide. Det er noen av ­egenskapene som gjør Bane NOR Eiendom til en god knutepunktutvikler.

Les mer